Manglende sosial bærekraft i offentlige anbud

ESG (Environmental, Social, Governance) og sosial bærekraft er på agendaen som aldri før. Et av de viktigste grepene en ny regjering kan gjøre for å fremme sosial bærekraft, er å inkludere flere kriterier i offentlige anbud.

Innlegget er opprinnelig publisert i DN 3. januar 2021.

Det er mange år siden konsernet Ferd utfordret Deloitte og andre næringslivsaktører på å gjøre mer når det gjaldt sosial bærekraft. Konsernet stilte krav til sine juridiske leverandører om at de måtte ha et eget pro bono engasjement innen sosialt entreprenørskap eller frivillig sektor. Dette er å vise innkjøpsmakt i praksis, og vi håper flere, også offentlig sektor kan la seg inspirere til å bruke sin enorme innkjøpsmakt.

Riktig grep av ny regjering 

Integreringsarbeid handler om å ta mennesker inn i samfunnsstrukturene; blant annet med tilgang til skole, helse og bolig. Inkluderingsarbeid handler mer om hvordan samfunnsarenaer strekker seg mot å tilpasse seg alle mennesker, og gi et tilfredsstillende tilbud til alle. Der integrering er å bli invitert til festen, er inkludering å bli invitert inn i dansen. 

For å skape et mer inkluderende samfunn er det viktig at hele samfunnet tar ansvar. Frivillig sektor og sosiale entreprenører kan bidra, og øvrig arbeidsliv må ta sin del. Ikke minst kan både privat og offentlig sektor bli mer bevisste på hvilken innkjøpsmakt de har, og styre kjøp og samarbeidsavtaler inn mot sektorer som bidrar til at sosial bærekraft blir løftet. 

Arbeidslivet er en viktig integrerings- og inkluderingsarena, og vi tenker det er et godt grep at den nye regjeringen flyttet integrering og inkludering samlet til Arbeids- og sosialdepartementet.

Sosial bærekraft krever mer enn laveste pris i anbudene

Offentlig sektor er ofte særlig opptatt av pris i sine anbud – men hva med å inkludere tydeligere kriterier som også vektlegger aldersmangfold, etnisk mangfold, kjønnsbalanse, og hvordan man jobber med lærlinger og praksisplasser? Dette er fullt mulig å gjøre innenfor dagens regelverk om offentlige anskaffelser.

Vi ser at ulike aktører bidrar med både viktig innsikt og praktisk tilnærming til å jobbe med sosial bærekraft. Sosiale entreprenører jobber ofte på tvers av siloer og kan komme med nye løsninger, f.eks. Moving Mamas som jobber for at førstegenerasjons innvandrerkvinner skal komme inn i norsk arbeidsliv. Organisasjonen vant Jenteprisen 2021, som deles ut av Plan International Norge og Costume på FNs internasjonale jentedag 11. oktober 2021. Juryen la særlig vekt på at arbeidet med sårbare innvandrerkvinner i Norge som blir værende i «utenforskapet» er blitt enda viktigere etter pandemien. 
Men i praksis er det svært vanskelig å skalere Moving Mamas sin modell uten at offentlig sektor vrir sin innkjøpsmakt til også å favne små aktører.

Kunnskapsbedrifter innen privat næringsliv, som Deloitte, er også samfunnsaktører, og ser verdien av at arbeidslivet i bred forstand fungerer på en god og inkluderende måte. Internt jobber vi langs mange akser samtidig; med holdninger, insentiv-ordninger, og ikke minst med å være bevisst verdien av mangfold og å kunne lede det. 

Sodexo, verdens 19. største arbeidsgiver globalt, har over 1000 ansatte i Norge. Sodexo arbeider systematisk med mangfold på mange områder som bl.a. etnisk mangfold og kjønnsbalanse.
Aldersmangfoldet vårt er vi særlig stolte av; selv om det å jobbe i kantiner og med renhold er tunge yrker, blir våre ansatte lenge i selskapet, mange helt til pensjonsalder. 

Dette er flott, helt til vi skal være med i anbudsprosesser. Alder har nemlig en pris. Lang ansiennitet betyr høyere tarifflønn for den ansatte, og høyere kostnader for arbeidsgiver. I konkurranse med aktører som ansetter mange unge uten ansiennitet har man en ulempe. Unge arbeidstakere som er nye i arbeidslivet har ofte bedre helse og mer energi, noe som gjør det attraktivt å få dem som arbeidstakere i fysiske yrker med høyt tempo. 

Likevel er ikke ansiennitet noe som burde være en ulempe. En arbeidsstokk med lang ansiennitet er et uttrykk for kvalitet og kompetanse, og ikke minst at de ansatte trives på jobb over tid.

Vi som kronikkforfattere peker på at verdien av mangfold og annen sosial bærekraft må anerkjennes. Vi oppfordrer både offentlig og privat sektor til å bruke innkjøpsmakten som et bevisst og modig verktøy for å styre mot en sosial og økonomisk bærekraftig utvikling i samfunnet.